UTENFOR SKJEMA
Bilbomben i Oslo sist fredag ble umiddelbart tatt for å være islamistiske terroristers verk. Dette var en «sannhet» som var implisert også i NRKs dekning av hendelsen, og vi har etterpå fått rapporter om spontane hevnaksjoner på folk som så ut som muslimer. For det «måtte» jo være slike som sto bak, ikke sant? Selv etter at det kom meldinger fra Utøya om at det var en hvit nordmann i politiuniform som gikk rundt og skjøt folk, og at samme mann var blitt sett i nærheten av der bomben i Oslo hadde gått av, gikk det lang tid før media og såkalte eksperter greidde å omstille seg: Forestillingen om at det måtte være islamister levde videre. Noen utenlandske media forsøkte å tilpasse seg til de nye opplysningene ved å spekulere at det antakelig var en hvit nordmann som hadde konvertert til Islam. Men det var det altså ikke.
Hvorfor reagerte media, eksperter og vanlige folk på denne måten – selv etter at meldingene fra Utøya burde ha satt dem på andre tanker? Fordi de er rasister og muslimhatere, og tror at alt ondt har rot i Koranen? Kanskje noen gjør det, men neppe de fleste. Det er heller snakk om noen fundamentale psykologiske og kognitive mekanismer, mekanismer som til vanlig er til god hjelp, faktisk helt nødvendige for at vi skal klare oss, men som i enkelte tilfeller gjør at vi har vanskelig for å skjønne hva som foregår, fordi vi ikke klarer å forholde oss til den nye informasjonen.
Disse mekanismene er blitt utviklet fordi vi hvert eneste sekund, gjennom våre fem ordinære sanser og noen til, tar til oss en ufattelig mengde data, som vi egentlig ikke har sjans på å fordøye. Hjernen vår er derfor innrettet slik, gjennom millioner av år med evolusjon, at den i første omgang bare tar hensyn til en liten del av disse dataene, de som best passer inn i noen ferdiglagede skjemaer i hjernen. Disse skjemaene er dels noe vi er født med, dels noe vi har utviklet i løpet av livet. Og mange av disse har vi fått fra kulturen vi er vokst opp i.
For de fleste av oss er et skjema noe vi fyller ut på papir, men i psykologien og kognitiv vitenskap har dette en mer spesifikk betydning. Det er en organisert samling av informasjon, som til sammen danner et mønster for vår forståelse av en situasjon, et sted, et tema, eller noe annet vi gjerne støter på flere ganger og må forholde oss til. Istedet for at hjernen da hver gang skal måtte tolke alle detaljer og sammenhenger på nytt, gjør den heller dette: Den forsøker å kjenne igjen hvilket skjema det her er snakk om, og kan da ta en mengde informasjon for gitt. På den måten reduseres informasjonsmengden ned til en mengde som er mulig å håndtere.
Et eksempel: Du kommer inn på en restaurant du aldri har vært på før. Selv om denne er helt ny for deg, tar du likevel en mengde ting for gitt: Du ser etter en hovmester, kelner eller en annen ansatt som kan svare på om det er ledig bord. Du setter deg ned der du blir anvist og forventer at en kelner skal dukke opp med en meny, som du kan bestille mat fra, og så videre. Du går ikke ut på kjøkkenet og sier hva du skal ha. Psykologene vil si at du har et skjema (eller «script») for restauranter som du aktiverer i en slik situasjon. Hadde du kommet inn på legevakten, hadde du forventet noe annet, og handler deretter.
Det var den britiske psykologen Frederic Bartlett som utviklet ideen om skjemaer i en serie eksperimenter i 1932. Han presenterte informasjon, for eks et eventyr, for folk fra ulike kulturelle bakgrunner og fant at de tolket informasjon svært forskjellig. De husket ulike ting, ut fra hva som var relevant for dem, og kunne også fordreie informasjon slik at det passet deres forståelse – deres skjema – bedre.
Bartletts ideer ble lenge oversett, men trukket fram igjen av Ulric Neisser i 1967. Skjemaideen ble senere tatt i bruk og videreutviklet innen «Kunstig Intelligens»: Marvin Minsky «operasjonaliserte» den i form av «frames» («rammer»), datastrukturer som representerte stereotype situasjoner (i 1974). Roger Schank og Robert Abelson utviklet en undergruppe av skjemaer, «scripts», som særlig gjaldt situasjoner vi ofte støter på i dagliglivet. I slike gjentatte situasjoner er det spesielt viktig at vi har automatiserte prosedyrer å støtte oss på, fordi hjernen ellers ikke ville fått tid til å gjøre noe annet enn å beregne hvordan vi skal skru på kranen, fylle kaffekjelene, etc – ting vi vanligvis gjør på autopilot, og dermed får tid til å tenke på andre ting.
Og det er ingen tvil om at slike skjemaer og skripter er til stor hjelp, faktisk helt nødvendige. Pasienter med Korsakoffs syndrom (som bla Oliver Sacks har skrevet om) har problemer med å huske nye opplevelser. De kjenner derfor ikke igjen situasjoner de har vært i, og har ofte ikke noe skjema å relatere nye hendelser til. For dem er verden konstant ny og ukjent, og de får store problemer med å bearbeide all denne informasjonen.
Men det at skjemaer gjerne trigges automatisk, betyr også at de av og til kan trigges når de egentlig ikke burde bli det. Vi kan komme inn et sted som ser ut som en restaurant, sette oss ned og vente på kelneren, uten å skjønne at dette er en kafeteria med selvbetjening.
Mange slike feiltriggeringer er lette å rette opp, og betyr ikke så mye. Vi oppdager etterhvert at vi selv må gå til disken. Men andre ganger kan det være mer alvorlig. Som når alle automatisk antok at det måtte være islamske fundamentalister som sto bak aksjonene i Oslo og på Utøya. Det som skjer da, er at informasjon som ikke passer inn i skjemaet, enten blir oversett eller feiltolket.
Både åstedet for den andre aksjonen, AUFs sommerleir, og det faktum at det var en hvit nordmann som sto bak, burde øyeblikkelig være nok til å få media til endre tolkning. Valget av Utøya tyder på et annet forhold til norsk politikk enn islamister vanligvis har. Og hvite nordmenn er vanligvis ikke islamister.
Men her var tydeligvis islamistskjemaet så sterkt at man ikke klarte å se de mest innlysende ting. Det var ekstra sterkt fordi det var et skjema som stadig er blitt gjentatt av både media, politikere og tildels av politiet, på tross av at Europa har opplevd mange terroraksjoner satt i scene av helt andre enn islamister. Så man kan kanskje si at man burde være åpen for andre muligheter. En åpenbar følge var at flere muslimer ble utsatt for hevnaksjoner, og det kan også være at misforståelsen gjorde at politiet ikke raskt nok forstå hva som foregikk på Utøya.
Funksjonen til skjemaer er å gjøre verden enklere for oss. Men noen ganger gjør de altså verden litt for enkel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar